NPK & Gjødsel

NPK & Gjødsel

Vi får mange spørsmål om NPK og gjødsel så da var det på tide å ta opp temaet i bloggen. For å ta det helt fra start. Når vi snakker om gjødsel er det mat for plantene. Plantene trenger næringstoffer for å vokse, akkurat som alt annet trenger en form for energi for å kunne utvikle seg. Hovednæringstoffene er hva vi kaller NPK. N står for nitrogen, P står for fosfor og K for kalium. Dette er hva vi kaller makronæring, de tre store. Næringstoffer kan også bestå av mikronæring og mineraler, som ofte er glemt av mange hobbygartnere helt opp til foredragsholdere for tomat og agurk o.l. Vi skal ta deg med igjennom de fleste og belyse viktigheten av mikronæring.

Når man dyrker økologisk med organisk gjødsel vil man styrke jorden, eller på fagspråket, armere jorden

Alle planter har forskjellig behov, likeledes som de fleste andre levende organismer har ulike behov. Noen trenger mer nitrogen, andre trenger mer fosfor, andre sur jord. Felles for alle er at de  trenger disse tre hovednæringene som vi kaller makronæring, til en viss grad. Hovedsaklig er det i de lærdes system kategorisert 9 forskjellige makronæringer som er delt inn i tre grupper:

1:Nitrogen, fosfor og kalium (NPK) som utgjør grunnstoffene som er mest vanlig å tilføre plantene når man gjødsler. Grunnen er enkel, det er disse tre næringsemnene som det oftest er mangel på i jorden. Ergo blir det naturlig å måtte tilsette. Denne gruppen blir omtalt i vitenskapen som primærnæring.

2:Oksygen, hydrogen og karbon tilføres plantene via luft og vann, men kan også tilføres mekanisk.

3:Magnesium, kalsium og svovel er også en del av makronæringen ofte omtalt som sekundærnæring og mangler opptrer langt mer sjelden enn hva vi vil se på primærnæringen NPK.

Mikronæring som sjelden omtales eller løftes frem missforstås ofte. Mange bøker og publikasjoner bemerker at plantene trenger svært få av stoffene som er i mikronæringen, noe som er helt riktig. Planten trenger det ikke, men jorda derimot, mikrobakterier og mikrolivet, de trenger det. Disse er kanskje en av de største støttespillerene man har når det kommer til dyrking av grønnsaker og planter. Derfor er det veldig viktig at man har det i bakhodet når man dyrker grønnsaker.

NPK

Nitrogen N – enkel tommelfingerregel er; har du planter som har en stor bladmasse eller du ønsker en stor bladmasse på, er nitrogen viktig. Nitrogen er en del av plantens proteiner og en katalysator for utviklingen av bladverk. Nitrogen tilsettes som regel tidlig i syklusen, slik som på våren og forsommer når plantene er i sterk vekst. Utover sesongen, spesielt i grønnsaksdyrking, gjør man lurt å kutte ned på nitrogen mengden for å optimalisere fruktsetting, bæring og modning. Men det er ikke slik at man kan pøse på med nitrogen. Resultatet kan bli planter som vokser for raskt, strekker seg, blir tynne og utvikler abnormalt mye bladverk. Dette vil påvirke fruktsetting i negativ grad. Nitrogen mangel på planter er ofte enkelt å se, men kan i visse tilfeller gi samme symptomer som overvanning (relater til unge planter). Ofte blir bladene gule og veksten er betydelig redusert. Typisk nitrogen mangel ses ved: Øverste blader er lysegrønne, lenger ned gulnede eller gule, lengst ned gule og inntørket. En god jordforberedelse er mye organisk materiale som kan brytes ned over tid i jorden, som kvist, bark, grovkompost osv. Nitrogen kan lett skylles ut av jorden ved hyppig vanning og det anbefales derfor å tilsette flytende næring når det trengs. Ett eksempel på en god nitrogen næring og hvordan du kan lage det kan du lese mer om her.

Fosfor P – fosfor er i mine øyne en av de viktigste av de tre primærnæringene fordi den er særdeles viktig for rotutvikling, blomstring, nye skudd, fotosyntesen og fruktsetting. «En plante er aldri større enn rotsystemet» bruker jeg å si. Det er mye sannhet i det. En stor rotmasse vil lettere ta opp næring, lettere transportere næringen, via transpirasjonsstrømmen, ut i planten og gi en sterkere plante med større utbytte. Dette er nettopp grunnen til at vi utelukkende bruker Guano fra flaggermus i vår dyrking. Høyt fosfor innhold og masser av mikrobakterier som ikke svir plantene slik hønsepellets ofte gjør. Fosfor er essensielt for å lykkes med store avlinger og sunne, motstandsdyktige planter.

Kalium K – bidrar til vannopptak og er viktig for fotosyntesen. Det gir plantene fortrinnsvis ett noe bedre grunnlag mot tørke, kulde og sykdommer. Det hjelper også til med blomsterdannelse og kvaliteten på frukten. Kalium mangel gir symptomer som gulnede kanter og spisser, spesielt på unge blader. Døde eller gulnede flekker på bladene.

Mange tror NPK kun er kunstgjødsel, men det er langt fra sannheten. NPK er som sagt grunnstoffene av hovednæringen til planter. Oftest tilsatt via kompostert avføring fra dyr, men naturen selv produserer en del «ugress» som er meget rike på N, P og K samt mineraler og mikronæring. Leser du dette innlegget kan du lære deg å enkelt lage kompost te og her har du en liste over hva du kan hente ut fra de ulike plantene:

Bor – rødbetegress, vortemelk
Fosfor bokhvete, brønnkarse, bygg, engsyre, hvitløk, fløyelsblomst (blomstene), kalmusrot, kamilleblom, karve, kløver, krushøymole, lupin, løvetann, meldestokk, mjødurt, ryllik, sennep, sitronmelisse, vikke
Jern – blæretang, reinlav, tang
Kalium agurkurt, appelsinskall, bananskall, brønnkarse, einstape, eikebark, fennikel, groblad, gulrotgress, romersk kamille, kjerteløyentrøst, kløver, kongslys, krushøymole, meldestokk, nesle, peppermynte, persille, ryllik, sikori, torskemunn
Kobber – groblad (og alle de andre i kjempeslekten), hestehov, løvetann, nesler, ryllik, vendelrot
Magnesium – blæretang, brønnkarse, gulrotgress, hestehov, kjerringrokk (når den er grønn), kongslys, kusymre, løvetann, mjødurt, peppermynte, persille, pilebark, tang, valurt
Mangan – meldestokk
Nitrogen kløver, lusern, nesle, tang, valurt
Silisium – agurkurt, groblad, hvetehalm, kjerringrokk, løvetann, valurt, vendelrot
Svovel – brønnkarse, fennikel, gjetertaske, groblad, hestehov, hvitløk, kjerteløyentrøst, kongslys, kål, løk, mjødurt, sennepp

Kalsium er viktig for cellene i plantene. Det styrker celleveggene, styrker plantene, gir bedre holdbarhet og motstandsdyktighet mot skader. Kalsiummangel kan føre til flere ulike skader, men en av de man ser oftest er giffelråte, spesielt på tomat, paprika og chili. Det er ytterst sjelden at det er mangel på kalsium i jorda, problemet oppstår når plantene ikke klarer å transportere kalsiumet rundt i transpirasjonsstrømmen. Nye blader og frukt vil være mest utsatt og får mangler spesielt ved uregelmessig vanning eller for lite vann. Derfor rådes man til å ikke tilsette kalsium i jorden, men vanne regelmessig og vanne igjennom pottene slik at opptaket av vann er tilstrekkelig for hele planten. Ved å tilsette epsomsalt, enten ved å vanne inn i jorden, eller i form av bladspray, vil man unngå giffelråte og andre symptomer. Det har også en rekke andre gode effekter på plantene og kan brukes flittig uten fare for overdreven bruk.

Svovel er viktig for planteproteinene, og det er svært uvanlig å ha svovelmangel.

Magnesium er superviktig for klorofyll og mangel på magnesium vil føre til svekket fotosyntese og svake planter. Magnesium mangel kan enkelt ses ved at bladene lengst ned gulner innenfra og ut, mens nervene i bladet forblir grønne. Overdreven kalium bruk kan gi opptaks blokkering på magnesium. Både magnesium og kalsium skal man være forsiktig med å tilsette. Det skal lite til før man overdoserer og blokkerer opptaket over lengre tid. Igjen er rådet, vann skikkelig!

Når du skaffer deg gjødsel står det alltid hvilken andel av NPK den har. Tallene indikerer prosent, altså hvor mange prosent Nitrogen, Fosfor og Kalium næringen har. Feks vil en næring med 2 – 2 -2 ha 2% av hver primærnæring. Fullgjødsel har ofte 21 – 4 – 10 bestående av 21% Nitrogen, 4% Fosfor og 10% Kalium. Perfekt til korn, gress og raps feks men ikke like bra til grønnsaker som krever ett litt annet oppsett om man er ute etter største mulig utbytte. Flere publikasjoner og bøker hevder også at gjødsel kan maksimalt bestå av 30 – 18 – 26 som ikke er korrekt. Man får økologisk næring med 36 – 25 – 28 o.l. Men hva betyr denne prosenten i praksis? Først og fremst er det for å opplyse deg om innholdet og styrken på de tre næringstoffene. Slik er det lettere for deg å finne eller sette sammen næring i forhold til ditt behov. En næring med 2 – 2 – 2 vil man som oftest kalle supplerende næring. Og mange blir lurt til å tro at en flaske med 2 – 2 – 2 næring er ett billig alternativ. Sannheten er at du må bruke veldig mye mer for å oppnå det samme som andre produkter med høyere konsentrat. I sammenligning vil en med 4 – 4 – 4 NPK være dobbelt så sterk, dermed dobbel så drøy som den med 2 – 2 – 2. Og siden vi snakker om grønnsaker, her er min teori på oppsettet hvis vi deler inn sesongen i 3. Første delen, da snakker vi våren/forsommer bruker jeg 16 – 12 – 6 NPK. Under sommeren vil NPK se ut som dette 4 – 16 – 4. Og på høsten går det i kun PK 12 – 2. Fosfor er sterkt undervurdert.

mikroberMikronæring, selveste alfa omega & beta zeta. Innledningsvis nevnte jeg at mikronæringen ikke er spesielt viktig for plantene, noe som for såvidt er viktig. Men det er uhyre viktig for livet i jorda. Alt fra mark, til nematoder til mikrobakterier. Alt som virkelig betyr noe i det lange drag. Som oftest blir Kobber, Jern, Magnan, Bor, Sink, Klor og Molyben trukket frem. Disse er viktige av en rekke årsaker. Mangelen på overstående er oftest sur jord og du kan enkelt måle din pH med lakmuspapir fra apoteket. Når man dyrker økologisk med organisk gjødsel vil man styrke jorden, eller på fagspråket, armere jorden. Man sikter etter å skape en harmoni for alle de små, men viktige, bakteriene og mikrobene man har og vil ha i jorden. I motsetning til kunstgjødsel som utarmerer jorden. Over lengre tid med kunstgjødsel vil man ta livet av mikrolivet og til slutt også den viktige hjelperen meitemarken. Ved å bruke organisk gjødsel vil man ikke bare gi planten mat, men også dette viktige mikrolivet vil trives. Kukompost, bat guano, alger, sjøgressekstrakt, glukose, tang, urter, ugress, gress og din egen kompost er det beste du kan bruke. Både for deg, miljøet og ikke minst plantene dine og alle vennene i jorden.

Dosering? Ofte står det anbefalt på produktene du handler. Over tid vil du også danne deg ett bilde av hva de ulike plantenes behov er på de ulike stadium. Det er en læringsprosess over tid, men ofte er de oppgitte mengdene en pekepinn i riktig retning. Sammensetningen av NPK kan du fritt blande deg frem til.

Written by:

Category: Blogg

Posted On: 17 jun 16

Tags:, , , , ,

Leave a Reply